Kanskje er det ingen slik spiller som ikke har hørt om Tony Hawks Pro Skater-serie.
Ja, en gang gjorde hun et virkelig gjennombrudd ved å introdusere mange spillere for skateboarding. Dessuten kom noen opp i styrene etter at de ble kjent med denne franchisen. Men ingenting varer evig under månen, og spill om fjærkledde Tony er intet unntak. Sakte men sikkert gikk serien nedoverbakke, ble først et slags spill om dudes fra MTV, for så å miste helt sin tidligere entusiasme. Så kom EA ut, og brakte virtuell sport til et helt nytt nivå.
Hva er så bra med Skate? Vel, for det første er dette virkelig nye følelser og sensasjoner fra spillingen. I forkant her er det innovative flick-it-systemet, som gjør betjeningen nærmest intuitiv. Ved å bruke pinnene står spilleren fritt til å utføre alle triks. Og hvis du mer eller mindre forstår hvordan idrettsutøverens ben oppfører seg i dette øyeblikket, men du trenger ikke noen trickbook i det hele tatt. På mange måter er det dette alle elsker så mye både spillet og serien generelt. Dette er et av få spill hvor du virkelig tar kontroll over karakteren. Det er enkelt: en pinne kontrollerer bevegelsen, den andre kontrollerer bena, de fremre knappene setter akselerasjonen, og de bakre tar hendene under seg for å gripe triks.
Det er også verdt å merke seg den generelle spillestilen. Det er praktisk talt ingen begrensninger her: du kan hoppe fra ethvert springbrett, du kan gli langs ethvert gjerde. Selve brettet (akkurat som skateren) er fleksibelt konfigurert, slik at du kan oppnå det beste alternativet for hver spiller. Hvis du vil sykle - ta myke hjul og løsne sporene for manøvrerbarhet, men hvis du vil hoppe på ramper - om du vil, ta harde hjul. Spillet glemmer imidlertid ikke semisimuleringen.
Hvis du ikke klarer å passe inn i en sving eller kjører inn i en fortauskant, må du være sikker på at helten din vil samle alle småsteinene med ansiktet sitt. Så ikke glem. Samtidig ser oppgavene mer realistiske ut. Vanligvis er dette en slags konkurranse, foto- eller videoopptak med små begrensninger. Høres enkelt ut, men det var det ikke. Det er en pris å betale for frihet, og i Skate betaler du med svette og tårer. Skateren kan falle over mindre hindringer, støte på tilskuere, utføre feil triks eller fly over rekkverk. Det er mye mindre av arkaden som var i samme Pro Skater: enten gjør du alt riktig, eller så tester du gamepaden din for veggmotstand. Men dette er hovedsjarmen med spillet. Først hater du henne voldsomt, og forbanner alle som jobbet med henne. Men etter å ha gått gjennom et spesielt vanskelig sted, får du den sterkeste spillorgasmen. Generelt, hvis du er en ivrig masochist - Skate er helt klart noe for deg.
Det som er veldig dårlig med spillet er spilldesignet. Hvis det ikke er nytt for deg å slå ansiktet på fortauet, vil overfloden av menyer etter det få nervene til å åpne en større kirkegård. Spillet er altfor kritisk til spillerne. Det er verdt å falle minst én gang - start på nytt, men før det, bekreft valget ditt. Og hvis du ikke er den heldige eieren av en harddisk som vil senke lastehastigheten til spillet, så vent litt til. Små ting, men når du feiler oppgaven igjen, og igjen, og igjen, ser på nedlastingen, vil du ufrivillig kaste disken til helvete.
Oppgavene i seg selv vises ikke på det generelle kartet: på minikartet kan du se hvor de er, men NØYAKTIG - se selv. Fraværet av noen tilsynelatende enkle ting, som å gå, påvirker også spillet negativt: i stedet for trapper, må du se etter en omvei. Igjen, dette er bagateller, men de akkumuleres raskt, og kjeder seg enda raskere.
La oss avslutte med spilldelen og gå videre til de mindre håndgripelige aspektene ved spillet. Verden er delt inn i flere soner, som hver vil appellere til spillerne, en yrende ny by, svingete gater i den gamle byen eller en koselig forstad. Hver av sonene har sine egne steder for skigåing, sin befolkning og sine helter. Ja, de gamle er borte - Skate har flere moderne skateboardlegender. Men her er de virkelig unike: alle bruker sin egen skøytestil, sin egen stil og sine sponsorer. Og ja – å finne sponsorer er en av hoveddelene av spillet. Vil du ha mer penger – bruk sponsorbrett og joggesko. Tilpasning har liten effekt her, men det er alltid hyggelig å kjøre i merkede Nike eller Thrasher. Mangler dette? Ta dine egne skatevideoer og del dem med vennene dine. Og utseendet på selve spillet er stilig, fra videoinnlegg til fonter i menyen. Ikke glem musikken. I Skate er det musikalske akkompagnementet mer regissert, her råder rap og hip-hop, nesten utenom rockesiden, som selvsagt spiller i hendene på gatestemningen.
Du kan snakke om Skate veldig lenge. Spillet fortjener definitivt oppmerksomhet, for ikke å nevne det faktum at det er verdt å kjøpe en konsoll for det. Det er ti år siden originalen kom ut. Serien fikk to lekre oppfølgere, og fansens bønn om å lage den fjerde delen spores fortsatt på utgiverens Twitter. Det er vanskelig å forestille seg om noe annet kan ryste opp en hel spillkultur på den måten, heve nivået så høyt. Skate er nesten perfekt, og spillopplevelsen krysser ut noen av manglene. Det eneste som er sterkere enn denne serien er kanskje ekte skøyter.
